Post by Hallvor on Aug 3, 2011 10:34:20 GMT 1
"Rundt 30 vikingtidsgraver på rekke og rad, med flere verktøy og våpen, er oppdaget i Bygland kommune i Setesdal.
En forundersøkelse i 2010 avdekket kokegroper og stolpehull i området. Gravfeltet nær tettstedet Langeid ble først oppdaget i slutten av juni, under de arkeologiske utgravningene i forbindelse med utvidelse og omlegging av riksvei 9 gjennom dalføret.
Noen av gravene som ligger i beitemark på en terrasse ut mot elven Otra, kan gå tilbake til århundrene før vikingtid. De fleste synes likevel å være fra 900-tallet til et stykke innpå 1000-tallet.
Økser, kniver og perler
- Selve gravfeltet ble funnet i morenemasser med mye grov sand og stein, noe som har erodert bort det meste av organisk materiale som menneskebein osv., opplyser feltleder Camilla C. Wenn fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
- Vi har imidlertid hentet ut en rekke gjenstander fra de ti gravene vi har åpnet så langt. Blant disse er tre enkle jernøkser, hvorav en er datert til perioden 850 til 950. Videre noen få kniver og sigder, et skålvektsett i kobberlegering med skålvekt, fem-seks vektlodd samt flere spinnehjul. Det er også funnet to flotte 50-60 centimeter lange bryner av stein, ildstål og ildflint og noen enkeltstående glassperler.
De fleste metallgjenstandene er skjøre og dårlig bevart. Blant annet er alt av jern korrodert slik at det i funnøyeblikket er vanskelig å skjelne formen. Metallgjenstandene blir derfor sendt til konservering og røntgenfotografering ved Kulturhistorisk museum i Oslo. På røntgenbildene trer gjenstandene tydelig frem. Slik identifiserte man bl.a. skålvektsettet og ildstålet.
Statusgrav med tak
- Det dreier seg ikke om kremasjonsgraver, men graver der de døde er lagt rett ned i bakken, i rektangulære groper som er mellom 1,5 og 2,5 meter lange, opplyser Camilla C. Wenn.
- Vi har riktignok funnet noen små rester av brent bein, men disse må undersøkes av en spesialist før man kan avgjøre om de stammer fra mennesker eller dyr. De stammer uansett ikke fra selve gravleggingen.
En av gravene har stolpehull i alle fire hjørner, noe som tyder på at en bygningskonstruksjon med tak ble anlagt over graven. En slik gravkonstruksjon er uvanlig, og tyder på at personen som ble gravlagt må ha hatt en spesiell status.
Urgammel bosetning?
I nærheten av gravene er det avdekket stolpehull og kokegroper, noe som tyder på bosetning. Det er også funnet spor av tidligere dyrking. Noen av disse sporene fra fortiden kan være samtidige med gravfeltet, men trolig stammer mange av dem fra eldre bosetning, kanskje så langt tilbake som til 500-600-tallet før Kristi fødsel. Det at gravfeltet kan settes i en større sammenheng, gjør funnene ekstra spennende.
- På grunn av omfanget av funnet har vi fått forlenget utgravningsperioden frem til 19. august, sier Camilla C. Wenn.
- Det er ikke utenkelig at vi får flere overraskelser ettersom arbeidet skrider frem. Neste uke vil vi være seks personer i gang med utgravningene, sier hun."
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4190298.ece
En forundersøkelse i 2010 avdekket kokegroper og stolpehull i området. Gravfeltet nær tettstedet Langeid ble først oppdaget i slutten av juni, under de arkeologiske utgravningene i forbindelse med utvidelse og omlegging av riksvei 9 gjennom dalføret.
Noen av gravene som ligger i beitemark på en terrasse ut mot elven Otra, kan gå tilbake til århundrene før vikingtid. De fleste synes likevel å være fra 900-tallet til et stykke innpå 1000-tallet.
Økser, kniver og perler
- Selve gravfeltet ble funnet i morenemasser med mye grov sand og stein, noe som har erodert bort det meste av organisk materiale som menneskebein osv., opplyser feltleder Camilla C. Wenn fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
- Vi har imidlertid hentet ut en rekke gjenstander fra de ti gravene vi har åpnet så langt. Blant disse er tre enkle jernøkser, hvorav en er datert til perioden 850 til 950. Videre noen få kniver og sigder, et skålvektsett i kobberlegering med skålvekt, fem-seks vektlodd samt flere spinnehjul. Det er også funnet to flotte 50-60 centimeter lange bryner av stein, ildstål og ildflint og noen enkeltstående glassperler.
De fleste metallgjenstandene er skjøre og dårlig bevart. Blant annet er alt av jern korrodert slik at det i funnøyeblikket er vanskelig å skjelne formen. Metallgjenstandene blir derfor sendt til konservering og røntgenfotografering ved Kulturhistorisk museum i Oslo. På røntgenbildene trer gjenstandene tydelig frem. Slik identifiserte man bl.a. skålvektsettet og ildstålet.
Statusgrav med tak
- Det dreier seg ikke om kremasjonsgraver, men graver der de døde er lagt rett ned i bakken, i rektangulære groper som er mellom 1,5 og 2,5 meter lange, opplyser Camilla C. Wenn.
- Vi har riktignok funnet noen små rester av brent bein, men disse må undersøkes av en spesialist før man kan avgjøre om de stammer fra mennesker eller dyr. De stammer uansett ikke fra selve gravleggingen.
En av gravene har stolpehull i alle fire hjørner, noe som tyder på at en bygningskonstruksjon med tak ble anlagt over graven. En slik gravkonstruksjon er uvanlig, og tyder på at personen som ble gravlagt må ha hatt en spesiell status.
Urgammel bosetning?
I nærheten av gravene er det avdekket stolpehull og kokegroper, noe som tyder på bosetning. Det er også funnet spor av tidligere dyrking. Noen av disse sporene fra fortiden kan være samtidige med gravfeltet, men trolig stammer mange av dem fra eldre bosetning, kanskje så langt tilbake som til 500-600-tallet før Kristi fødsel. Det at gravfeltet kan settes i en større sammenheng, gjør funnene ekstra spennende.
- På grunn av omfanget av funnet har vi fått forlenget utgravningsperioden frem til 19. august, sier Camilla C. Wenn.
- Det er ikke utenkelig at vi får flere overraskelser ettersom arbeidet skrider frem. Neste uke vil vi være seks personer i gang med utgravningene, sier hun."
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4190298.ece