Post by Tor on Apr 19, 2011 9:21:34 GMT 1
Ca 325 fvt. seilte den greske oppdagelsesreisende Pytheas av Massalia på en oppdagelsesreide fra den greske kolonien Marseille og nordover langs Europas kyster. Pytheas var både matematiker, astronom og navigatør, og var således godt kvalifisert til å finne veien gjennom ukjent land. Pengene til å gjennomføre reisen fikk han av rike borgere i Marseille, som ønsket å finne sjøveien til tinn- og ravmarkedene i Nord-Europa.
Dessverre er Pytheas egen beretning om reisen, Peri okeanu, tapt for alltid. Likevel ble boken sitert av flere senere forfattere, og noen utdrag har overlevd, først og fremst gjennom histiorikere som Strabo og Plinius.
Det var helt tydelig at Pytheas kom til England, og krysset havet mot Norge i løpet av seks dager fra øya Berrice ”den største av alle”, som kan være Lewis på Hebridene.
Den geografiske plasseringen av Thule skyldes avvik blant etterfølgende geografer. Strabo skrev at Eratosthenes plasserte Thule på en lengdegrad 11500 stadia (2100 km) nord for munningen av Borysthenes. Lengdegraden passerer også gjennom Celtica, og er identisk med Pytheas utgangspunkt. 3700 eller 3800 stadia (676-692 km) nord for Marseille som utgangspunkt gjør at en havner på 64,8 eller 64,9 grader nord – trolig på Smøla på Nordmøre.
Thule var et regnfullt sted, der innbyggerne levde av åkerbruk. Strabo skrev dette om Pytheas beskrivelse av innbyggerne:
”… han kan muligens ha vært mer nøyaktig med hensyn til innbyggerne som lever nær isen når han sier at … folkene lever av hirse og og andre urter, av frykt og av røtter. Og der det er korn og honning lager de en drikk av dem. Med hensyn til kornet, sier han, tresker de kornet som de har høstet inn tidligere, i store låver siden de ikke har noe rent solskinn. Det blir ellers umulig å treske kornet på grunn av mangelen på sol og alt regnet.”
Enda lenger nord fantes en geléaktig masse som ikke var gang- eller seilbar. Den var verken land, luft eller is.
Dessverre er Pytheas egen beretning om reisen, Peri okeanu, tapt for alltid. Likevel ble boken sitert av flere senere forfattere, og noen utdrag har overlevd, først og fremst gjennom histiorikere som Strabo og Plinius.
Det var helt tydelig at Pytheas kom til England, og krysset havet mot Norge i løpet av seks dager fra øya Berrice ”den største av alle”, som kan være Lewis på Hebridene.
Den geografiske plasseringen av Thule skyldes avvik blant etterfølgende geografer. Strabo skrev at Eratosthenes plasserte Thule på en lengdegrad 11500 stadia (2100 km) nord for munningen av Borysthenes. Lengdegraden passerer også gjennom Celtica, og er identisk med Pytheas utgangspunkt. 3700 eller 3800 stadia (676-692 km) nord for Marseille som utgangspunkt gjør at en havner på 64,8 eller 64,9 grader nord – trolig på Smøla på Nordmøre.
Thule var et regnfullt sted, der innbyggerne levde av åkerbruk. Strabo skrev dette om Pytheas beskrivelse av innbyggerne:
”… han kan muligens ha vært mer nøyaktig med hensyn til innbyggerne som lever nær isen når han sier at … folkene lever av hirse og og andre urter, av frykt og av røtter. Og der det er korn og honning lager de en drikk av dem. Med hensyn til kornet, sier han, tresker de kornet som de har høstet inn tidligere, i store låver siden de ikke har noe rent solskinn. Det blir ellers umulig å treske kornet på grunn av mangelen på sol og alt regnet.”
Enda lenger nord fantes en geléaktig masse som ikke var gang- eller seilbar. Den var verken land, luft eller is.